Kapittel 1- Jason Black

Regnvrsdager var flott. Jeg kunne ligget i sengen i timer lytte til det kalde vannet som traff ruten. Det var helt mrkt i rommet mitt. Ikke en lyd. Bare meg og regnet, alene. Jeg trakk pusten dypt inn og sukket. Pappa ropte til meg fra kjkkenet, men jeg ignorerte ham. Han ville bare mase mer om jeg svarte. Jeg ville bare ligge der hele dagen, bare skulke skolen og ligge der foralltid. Ingen ville savne meg spesielt mye. Jeg hadde ingen venner, eller bekjente p skolen som holdt meg tilbake. Ingen svakhet som gjorde at jeg ble. Alle hatet meg, som var den nye jenta. Jeg rynket brynet og tenkte p hva som gjorde at alle hadde lagt meg for hat. Jennifer, som var den alle synes var best var den som hadde delagt alt. Hun hadde snakket om jenta fra Norge, som bare spiste smalahove og gikk i Marius genser hele tiden. Jeg var en outsider uten om det vanlige. Jennifer var en bitch, og ingen likte henne spesielt godt, men en hadde gitt henne makt og derfra hadde hun bygd seg oppover. Hun lignet moren sin, bde utseende og personligheten hennes. Den blonde jenta med brune ynene, en stereotypisk amerikaner. Hun var lederen av skolen, som alle digget, som alle jentene nsket vre. Alt virket som en vanelig amerikansk film, men det var det ikke. Det var en helt annen sjanger.

Far fikk pisket meg opp av sengen s jeg skulle rekke skolen. Klokken var ti over syv om morgenen, det regnet fortsatt. Det regnet sjeldent i denne delen av Texas, men akkurat i dag s det ut til bli en drlig dag. Og Jennifer skulle gjre det verre. Hun gjorde alltid vondt verre. P kjkkenet luktet det nytraktet kaffe og svidd brd. Fars nye kjreste Pearly satt ved kjkkenbordet og leste om andres tragedier i avisen. Det var det eneste som s ut til more denne kjerringa. Hun s opp p meg med hennes morderiske blikk. ? endelig stod drittungen opp, sa hun og smilte til meg med et av hat smilene hennes, s tok hun en slurk av kaffen og fortsatte lese. Jeg satte meg p stolen parralelt for henne og stirret p henne. Et blonde hret hennes stod i en stygg morrasveis som hun ikke hadde rukket stelle enda og hun hadde digre mrke poser under ynene som tydet p lite svn. Hun s tilbake p meg. Jeg trakk meg litt forsiktig sammen og s skuffet p frokosten. ? bortskjemte drittunge, hvisket hun for seg selv. Jeg kunne ikke la vre og hvisket akkurat hyt nok til at hun kunne hre det: - kjerring. Jeg var sikker p at hun hadde angrepet meg om ikke pappa hadde kommet. ? hei jentene mine, sa han og rufset meg litt i hret. Han hadde p seg dressen sin. Stolt som en hane bar han sin uniform som han kalte det. Han elsket jobben sin, han ans seg selv som en helt, det samme gjorde jeg. Men Pearly var hans kryptonitt. Det eneste som kunne drepe ham. Jeg grt nr jeg tente p det. Hun hadde satt gift tennene sine i nakken hans, og hun kom aldri til slippe taket. ? kommer ikke du for sent? Sa pappa. Jeg smilte bare, lo litt lavt for meg selv og reiste meg opp. Jeg gikk inn p badet, det var kaldt p gulvet, og det luktet ryk, oppkast og grsdagens l, som n var blitt varm og luktet enda verre en vanlig. Jeg stelte meg foran det duggete speilet og trket forsiktig av. Da s jeg meg selv igjen. Det brune hret, de bl ynene, det alminnelige ansiktet. Jeg pustet ut av frustrasjon og satte i gang sparkle igjen alt i ansiktet mitt. Mamma hadde alltid brukt det utrykket om sminke. Hun mente at mange var heldige som kunne gjemme ansiktet sitt under all sminken. Jeg gikk allerede lei fr jeg hadde startet, s kastet bort sminkebrsten min ned i vasken, som allerede var full av papp, aske og glasskr. Jeg satte meg ned p doen og tok opp en av glassflaskene som l p gulvet. Jeg luktet p tuten av flasken, s p den en siste gang, s tok jeg en slurk av den. Ingen ville merke om den ene brune flasken var tom, og l blant de andre flaskene som var knust eller tomme p gulvet i badekaret. Den rde veggen som var av fliser var bleknet, badekaret var blitt brunt og det drypte fortsatt vann av det rustne dusjhodet. Jeg var s lei, jeg hpet alkoholen ville hjelpe meg med rmme. En tre falt fra yet mitt og ned p det nakne benet mitt. Jeg satte i grte, uten stans, inns at ingen kunne ta meg vekk fra virkeligheten, ikke et sekund engang. Jeg samlet meg litt, fr jeg kastet flasken i et av hjrnene s den knuste. Jeg dro p meg en gr hettejakke og et par jeans fr jeg tok meg tid til dra p skolen.

Himmelen var gr og trist, og den gamle skolebygningen gjorde det ikke noe bedre. Alle stod p plassen, noe som var uvanlig. Alle var der, uten untak. Jeg ignorerte det og gikk videre. Det var sikkert bare Jennifer som hadde gjort noe mot seg selv som gjorde at hun s mer ut som en hore en det hun pleide gjre. Alle snakket i munn p hverandre, jeg lo litt for meg selv nr jeg lyttet til dem. Sladret som kjerringer, om et eller annet som var spennende. Jeg gikk opp skoletrappen da jeg hrte navnet mitt. ? ey, Alex, kom hit og hils p han nye da. Jeg snudde meg og gav fra meg et frekt smil til mengden, for jeg var ikke helt sikker p hvem som hadde ropt p meg. Alle s p meg. Jeg s rundt p hver og en fr jeg sa: - faen har dere ikke sett mennesker fr eller? Alle s litt skamfullt ned, utenom Jennifer, det var alltid henne som mtte gjre noe annerledes. ? har du hilst p han nye? Spurte hun og smilte til meg, men litt som om hun mente det og ikke som det frekke hun pleide ha p djevelmunnen hennes. Jeg ristet p hodet. En gutt tok et steg frem og s opp p meg. Han var hy, mrk og mystisk. ynene hans var kastanjebrune og lyste opp i det relativt bleke ansiktet hans. Hret hans var sort og kort. Jeg prvde holde steinansikt, selv om jeg ville smile litt skjevt og se p ham med et flrtende blikk jeg ikke hadde. Han trakk litt p smilebndet, gikk opp til meg i stentrappen og rakte fram hnden: - Jason Black.

Hva syns du om frste kapittelet? <3

Forord!

For dere som ikke har lest p siden der, vill jeg bare si at denne bloggen er som en bok, det kommer et nytt kapittel for hver dag! jeg vill hre deres klager, meninger og om dere har skryt vill jeg hre det alt dere har! takk for dere som leser her <3

Alle historier starter med det var en gang og de ender bra, denne starter ikke med det var en gang, eller har en lykkelig slutt. Denne historien starter rett og slett med meg. ei ung jente, fra et lite sted i Norge. Jeg har bl yne, ikke som lyser intelligens, eller skjnnhet, hret mitt er brunt og bare henger der, ikke noe spesielt med det heller. Huden min er blek, er ikke spesielt vakker, jeg er vel helt normal, som alle andre her i verden. Jeg bodde i Tnsberg hele barndommen. Norges vakreste sommerby som vi lokale folk kalte det. Jeg hadde alltid likt brygga i Tnsberg, jeg hadde alltid vrt fascinert av vannet, det var noe som trakk meg til det. Jeg bodde i en liten leilighet med moren min, vi bodde praktisk talt opp p hverandre, og jeg ble gal av det! Jeg var s lei av henne. Min egen mor! Alt vi gjorde var krangle. Det var da jeg bestemte meg for dra til pappa. Til USA, mulighetenes land. Og det gav meg muligheter.

Dette er forordene p romanen min<3 haper dere kommet til like denne!

Nyt lesingen<3

Les mer i arkivet April 2012
mylovestorybook

mylovestorybook

28, Bokn

Denne bloggen er som en bok, hvert innlegg er et kapittel i en roman jeg holder p med, som jeg hper dere liker! Den kan kanskje minne mange av dere om Twilight, men jeg har ikke lest noen av de bkene og kan fortelle at det ikke er meningen at dette skal vre noe plagiat. Mange av dere vet sikkert hvor vanskelig det er f boken sin publisert i disse dager, derfor har jeg tydd til blogg.no! Kos deg med Lesingen<3

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits